Konstruktiv tilbakemelding: Hva skal til for at den oppleves positiv?

For en uke siden utfordret jeg en håndfull av kontaktene mine i sosiale medier om å beskrive konstruktiv tilbakemelding med tre ord eller færre. Samtidig spurte jeg dem om innspill og tips til min lille faglige ekspedisjon inn i tilbakemeldingens verden. Her er neste kapittel. 

Det har vært inspirerende å se innlegget leve sitt eget liv, og reflektere over de innspillene som har kommet. Noen har delt akademiske fagartikler med meg, andre har tipset om ressurser på nettet, for eksempel her på Utdanningsdirektoratet sine fag-sider. Andre har ønsket å høre mer eller møtes for en fagprat. Kjekt.

Dette er en oversikt over noen av de ordene som ble brukt for å beskrive konstruktiv tilbakemelding: (Artikkelen fortsette under bildet)

Velment 

En avgjørende faktor for om vi skal være mottakelige for konstruktive tilbakemeldinger, er opplevelsen av at personen som gir den til oss vil oss vel. 

Dette handler om flere ting, men relasjonen vår spiller inn, hvordan vi opplever konteksten, og hvilken grad av psykologisk trygghet vi føler. 

Konkret

For at vi skal oppleve tilbakemeldingen som konstruktiv bør den være konkret. Dersom den blir generell blir den fort utydelig, og det blir vanskelig å gripe tak i det som er vesentlig.

Konkrete tilbakemeldinger på hva som er bra, hva som er mindre bra og hva som kan utforskes videre er til hjelp for læring og vekst, og hvis den psykologiske tryggheten i tillegg er på plass, klarer man kanskje som mottaker å forstå at det kun er snakk om andre perspektiver, og unngå å gå i forsvarsfellen.  

I dette perspektivet er også bruk av Jeg-uttalelser fra avsender viktig. Vær tydelig på hvem tilbakemeldingen kommer fra (deg).

Ærlig

Slik jeg oppfatter det, spiller dette direkte tilbake på det første punktet vårt. Dersom vi skal oppfatte avsenderen som ærlig, krever det at relasjonen er solid og at vi opplever psykologisk trygghet.

Tilbakemeldingssituasjonen gjør at "radaren" vår er på full styrke. Opplever mottakeren at noe pakkes inn eller ikke er helt sant, øker den psykologiske utryggheten, og da forsvinner ofte tilliten til avsender og budskap som dugg for solen. 

Som avsender er det avgjørende at alt du sier er sant. Samtidig må du vurdere hva du skal legge vekt på i tilbakemeldingen din. Stikkord her er taktfullhet, og at du tenker gjennom det du skal dele. 

Timet

Å finne riktig tid (og sted) for å gi en tilbakemelding er også avgjørende for opplevelsen av den.

Det er ikke godt nok å "spare" tilbakemeldinger til medarbeidersamtalen. Da mister man vesentlig verdi, og tilbakemeldingene kan til og med virke mot sin hensikt (Du finner et tips du kan bruke hver dag her) 

Å bomme på tid og sted med tilbakemeldinger er uklokt, utfordrende for relasjonen, og kan være direkte skadelig for det man som leder eller kollega behøver; tillit og høy grad av psykologisk trygghet.

Kort om prosjektet mitt

Jeg fordyper meg litt i tilbakemelding (både som kunstart og teknikker) fra nå og frem til utgangen av første kvartal 2020.

Derfor har jeg nå gått løs på min egen boksamling på jakt etter ulike perspektiver på tilbakemeldinger. Jeg har sendt bestillinger på mer litteratur om emnet fra inn- og utland, og bruker google flittig for å oppdage og lære mer. Det er spennende!

Jeg ser for meg å dele en god del av det jeg finner på temaet her på nettstedet vårt. Både fordi jeg selv lærer av å skrive, og fordi jeg tenker at du også kan ha nytte av det i ditt virke.

Jeg lover å holde deg oppdatert med noen nye innlegg i tiden fremover, og den aller beste måten å sikre deg det på - er å melde deg på nyhetsbrevet mitt like under dette avsnittet.

Godt lederskap, godt medarbeiderskap! Vennlig hilsen John Øyvind Livden

Les også: Frustrert over medarbeiderne dine? Det kan handle om deg!