Vær oppmerksom på mellomrommet!

Denne teksten kommer fra en tid før koronaen traff oss.  Likevel er poengene verdt å ta med seg nå før påske. Vær oppmerksom på mellomrommet!

T-banevognen ruller dunkende og ristende inn mot stasjonen i Londons undergrunn.

Over høyttaleren den høflige stemmen som gir informasjon om den kommende stasjonen, linjen vi er på, og hvilken retning vi kjører…
Så kommer den – setningen som har festet seg i bevisstheten og blitt med videre.

Please mind the gap between the train and the platform. Mind the Gap!

Jeg tyvlytter et øyeblikk til en samtale mellom to tenåringsjenter som sitter og prater og fniser om forretningsmannen de hadde sett miste mobiltelefonen sin ned i "the Gap".

Kjenner at samtalen berører meg. Først og fremst fordi jeg må erkjenne hvor viktig denne lille dingsen har blitt i mitt eget liv. Husker hvor stor min egen frustrasjon har vært de gangene tekniske eller elektroniske hjelpemidler har sviktet eller forsvunnet. Det er viktig å være påkoblet: online, on call, on demand…

Like mye det som stemmen ber meg om: Vær oppmerksom på mellomrommet!

Hvis du har stått på en undergrunnsstasjon, har du helt sikker lagt merke til varmen og vinden. Friksjonsvarme, og lufttrykk som kommer fordi vognene nesten – men ikke helt – opptar all plassen i tunnelen.

Mennesket tåler til en viss grad sammenlikning med disse vognene som farer framover mot mål. Drevet av ett eller annet – av og til i mørket – noen ganger i ring – bundet til spor som andre har lagt for oss… Eller…

Mellomrommet her er et stykke luft. I andre sammenhenger kan det like gjerne være et stykke tid, pausene i en samtale, eller hvile mellom arbeidsøkter.

Mange av oss lever svært travle og fragmenterte liv. Ofte er mellomrommet mellom møter, avtaler, og andre forpliktelser redusert nesten til ingenting.

Alt går tilsynelatende fortere og fortere. Det kan til tider bli overveldende, og mange av oss blir sliten og stresset. Det er ikke uten grunn.

Klokken, kalenderen, innboksen og mobilen styrer oss, og siden mange av oss (som meg selv)  er tidsoptimister, har vi en tendens til å skvise inn i overkant av det som er fysisk mulig.

Plassen blir for trang, friksjonen blir for høy, og enden på visen er at vi mister evnen til å være tilstede i øyeblikket.

Mange tror at trening og fysisk aktivitet bygger opp kroppen. Sånn er det ikke. Trening bryter ned. Det er i restitusjonen – mellomrommene – at oppbyggingen skjer.

Derfor er det avgjørende å finne balansen mellom arbeid og hvile. Også i relasjoner og samtaler må det være nok mellomrom til at det kan foregå et samspill.

Vær oppmerksom på mellomrommet! 

Helt avslutningsvis - en liten perle av en påminnelse - basert på en historie fortalt av Stephen Covey: "The jar of life"

Riktig god påske, bruk den godt - til de tingene som virkelig betyr noe!

Vennlig hilsen John Øyvind Livden, Coach og lederutvikler.

Les også: Francine deltok på Vardeveien og fikk lederstillingen hun hadde drømt om